Den måten Jehovas vitner behandler tidligere medlemmer på er godt kjent blant folk flest, og i den senere tid har også Norske myndigheter blitt oppmerksomme på hva som foregår.
Det å bli døpt som et Jehovas vitne, selv om en var et barn da det skjedde, er en livslang "kontrakt" og det finnes ikke noen verdig måte å forlate religionen på, uten betydelige negative konsekvenser for den det gjelder.
Hva gjør dette med mennesker og hvordan kan man finne veien ut med færrest mulige konsekvenser? Er det mulig å skape et godt liv på "utsiden" og finne gode måter å leve på uten religionen? Finnes "veien ut"?
Denne artikkelen handler om de prosessene som settes i gang mot mennesker som forlater Jehovas vitner og de konsekvensene dette medfører. Det blir også vist hvordan Jehovas vitner kjemper for sin menneskerett til fritt å utøve sin religion, men samtidig bryter med de samme prinsippene overfor egne medlemmer.
Hvordan instrueres Jehovas vitner til å behandle de som forlater menigheten?
Instruksene fra Det Styrende Råd levner ingen tvil: Dersom en person blir ekskludert (utstøtt) eller frivillig "melder seg ut" (trekker seg) så iverksettes det umiddelbart meget strenge sanksjoner mot denne personen. På stevnet sommeren 2016 så ble dette godt understreket i talen "Shun Unrepentant Wrongdoers". Det engelske ordet "shun" kan oversettes med "å fryse ut" - i alle fall om en ser på hva som i praksis vil skje. Metoden er utfrysning, isolering, ignorering og total utestengelse. Det ligger videopptak fra det omtalte stevneprogrammet på Jehovas vitners nettsted. Terskelen for å bli "shunned" er lav, spesielt om et Jehovas vitne kritiserer ledelsen og dermed gjør seg skyldig i "apostacy". (Apostacy eller frafall, kritikk av Det Styrende Råd er en av de mest alvorlige overtredelsene et Jehovas vitne kan begå.)
Hvordan bryter Jehovas vitners praksis med menneskerettighetene? Dette sier den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen:
Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.
Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg.
Friheten til å utøve sin religion eller tro skal ikke være til gjenstand for andre begrensninger enn slike som loven foreskriver, og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller for beskyttelse av andres rettigheter og friheter.
Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldrenes, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for deres barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.
En krenkelse av Jehovas vitners menneskerettigheter Det Styrende Råd som leder Jehovas vitner verden over, krenker sine egne medlemmers, altså Jehovas vitners, menneskerettigheter. Ledelsen beskylder ofte verdslige myndigheter for å frarøve Jehovas vitner trosfrihet gjennom påstått "forfølgelse", men de bryter selv de samme prinsippene - dog i enda større grad. De gir absolutt ingen tanke- og trosfrihet til sine egne medlemmer. Benytter et Jehovas vitne seg av sin menneskerett slik den er gjengitt overfor, så vil det føre til ekskludering fra menigheten. Uavhengig av tidligere forhold, om det er familiære, vennskapelige forhold eller sosiale bånd i menigheten, så vil den ekskluderte behandles som om vedkommende ikke eksisterer i den nevnte "shunning" prosessen. I praksis betyr dette at det er ikke lov å hilse på, eller på noen måte ha kontakt med vedkommende. Unntaket kan være er egne barn som fremdeles bor hjemme. Har barna flyttet hjemmefra, så skal de også "fryses ut" og kontakten skal ifølge retningslinjene "begrenses til et absolutt minimum". Dette gjør at selv de som har sterk tvil på at Selskapet forvalter "Sannheten", noen ganger velger og bli værende i religionen - nettopp av frykt for å oppleve det som av enkelte fagpersoner kalles "det verste som kan skje med et menneske". Da siktes det til å det å miste sine venner, nettverk og alle former for sosial tilhørighet. Det beskrives av psykologer og fagpersoner innen mental helse som en ekstrem påkjenning for et menneske, og det er definert som et klart brudd på menneskerettighetene. I kjølvannet av dette oppstår det begreper som i eks-JV miljøet har blitt omtalt som "PIMO" (Phyiscally in, mentally out). Dette beskriver Jehovas vitner som har mistet troen og ikke våger eller makter å ta kampen om og gå ut. Konsekvensene blir for store. De spiller med og er fysisk tilstede på møter og i den sosiale sammenheng, men mentalt ute av religionen.
Hva med en som gradvis blir borte uten å bli ekskludert
Det å bli inaktiv og gradvis fjerne seg fra menigheten har vanligvis ikke medført strenge sanksjoner. Slike tilfeller omtales gjerne som å "fade" eller "gli bort". Selskapet har imidlertid begynt å stramme inn også på dette området, og dersom et medlem av menigheten har sluttet å gå på møter og sluttet å forkynne, da anses dette i følge litteraturen å være det samme som å "følge Satan". (Se Vakttårnet 15/7-2011 side 18) Menighetens medlemmer har lov til å hilse på en som har "fadet" ut (glidd bort), men det oppfordres til å begrense den sosiale omgangen. En som har "glidd bort" mister normalt ikke kontakt med familien og en kan på den måten slippe "billigere" og med færre konsekvenser enn om man trekker seg offisielt. Noen velger denne løsningen, nettopp av hensyn til familien og for å unngå splittelser. Etter en stund som inaktiv (ofte etter en periode på flere år) vil en person ikke lenger bli ansett som en del av menigheten, selv om det formelle medlemskapet eksisterer.
Det er tre muligheter til å forlate Organisasjonen
1. Ekskludert av menigheten (utstøtt) Dette skjer ved at enighetens eldste foretar undersøkelser dersom det blir oppdaget at en person ikke lever i samsvar med Organisasjonens definisjon på "Bibelske prinsipper". Gjennom et såkalt "dømmende utvalg" kan de eldste ekskludere personer som ikke viser "oppriktig anger" for sine brudd på "Bibelske prinsipper". Eksempler kan være røyking, seksuell umoral eller at en som Jehovas vitne er uenig med Selskapet Vakttårnet på en eller annen måte og blir stemplet som motstander. (Apostate)
2. Melde seg ut som medlem (trekke seg) Det å skrive et brev til eldsterådet i menigheten og bekjentgjøre at en ikke lenger ønsker å være en del av menigheten er en måte å forlate Organisasjonen på ved eget initiativ. Fra rundt 1980 så får man samme status som en utstøtt - dvs. sanksjonene er nøyaktig like. Man anses å ha "ekskludert seg selv" ved denne metoden.
3. Å "fade" eller "gli bort" (bli inaktiv)
Dette er en langvarig prosess som gjerne starter ved at en gradvis reduserer deltagelse på møter og felttjeneste. Dette medfører vanligvis ingen strenge sanksjoner, så lenge ikke Bibelske prinsipper brytes. Menighetens medlemmer kan fortsatt hilse og prate med en slik person, men det anbefales ikke å ha sosial omgang. I tvilstilfeller kan en person som har glidd bort bli "merket". Dette begrepet brukes i tilfeller der det ikke kan påvises noen brudd på Bibelske prinsipper som ville medføre utstøtelse. En "merket" person vil anses å være dårlig omgang. I noen tilfeller kan nær familie være mer moderate og ikke behandle en inaktiv person så strengt. De vil sannsynligvis se det som en anledning til å forkynne og påvirke en person til å begynne å gå på møter igjen. Etter noen år (her er det ingen fasitsvar på hvor mange år) anses en inaktiv person etterhvert ikke som en del av menigheten. Normalt skal det mye til for at en inaktiv blir stilt til ansvar overfor menigheten. Et mulig scenario i fremtiden vil være at også inaktive får samme status som ekskluderte.
Noen gode råd for deg som vil "gli bort" Dersom du er i den situasjonen at du ikke lenger ønsker å fortsette som et Jehovas vitne, og planlegger å "gli bort" så vil du antagelig kunne beholde kontakten med din familie og enkelte venner. Det kan være en fordel å unngå møter, felttjeneste, minnehøytiden, stevner og andre sammenkomster i regi av Jehovas vitner. For hver gang du deltar i Jehovas vitners virksomhet, så ser menigheten og de eldste et håp om at du skal vende tilbake. Det samme gjelder såkalte "hyrdebesøk" hjemme hos deg eller om enkeltpersoner i menigheten forsøker å overtale deg til å komme tilbake. Vårt beste råd i slike tilfeller: Unngå enhver dialog om religion, spesielt med menighetens eldste. De tilbyr seg å "hjelpe deg", men det egentlige motivet er å avdekke "hvor du står, åndelig sett" (de ønsker å finne ut om du er og anse som en frafallen) og det er særdeles viktig i en "gli bort" situasjon at de eldste eller noen i menigheten ikke kan komme med slike anklager mot deg, spesielt når det gjelder "frafalnes tanker". (Apostacy). Konkluderer de med at du er en frafallen, vil de uten ditt samtykke ekskludere deg fra menigheten og din plan om å beholde kontakten med familien vil ikke lenger være mulig.
Skap en ny sosial tilhørighet
Det er stor risiko for at endringer i din status i menigheten vil få konsekvenser for deg. Fører det til at du mister familien din og alt som er av venner i menigheten, så vil dette være en svært tøff prosess og en stor påkjenning for deg. Det å oppleve og bli fryst ut og samtidig miste din sosiale tilhørighet kan virke ekstremt vanskelig. Noen får selvmordstanker og blir alvorlig deprimerte i en slik situasjon. Det kan være svært skadelig å gjennomgå slikt alene. Støtt deg til gode venner utenfor, oppsøk fastlege og be om henvisning til psykolog om du føler deg langvarig deprimert. Ikke vær redd for "verdslige" mennesker - de er på langt nær så "onde og selviske" som Selskapet liker å fremstille dem. Tvert i mot - på utsiden vil du lettere få erfare vennskap som er uten betingelser og hvor venner står på din side og støtter deg, også i vanskelige situasjoner. "Ubetingede vennskap" er til forskjell fra det du har opplevd i menigheten, ganske vanlig i "verden". Vær åpen om de utfordringene du opplever i din "nye" livssituasjon. Ta kontakt med andre som har opplevd det samme som deg er også et godt forslag. Ingen forstår deg bedre enn en som har vært gjennom samme prosessen. Inkognito Norge har lang erfaring i å hjelpe i slike situasjoner, og du kan kontakte oss når som helst.
I en familiesituasjon med ulike livssyn
Er du i en situasjon der du er gift med et troende Jehovas vitne, så vil du risikere enda større utfordringer dersom din ektefelle fremdeles er aktiv i menigheten. Spesielt om dere har felles mindreårige barn sammen. Det vil være en stor påkjenning for et ekteskap når man splittes i et så dyptgående livssyn som Jehovas vitner har, og en får ulikt syn på hva barna skal være med på og ikke være med på.
Selskapets ansvar og konsekvenser Det Styrende Råd påtar seg enormt ansvar ved sin ekstreme tolkning av Bibelen, og det er ingenting som tyder på at den veiledningen som står i Bibelen skulle splitte og ødelegge familier. Familier og enkeltpersoner opplever forferdelige påkjenninger som følge av Det Styrende Råds strenge regler. Det å ekskludere og "fryse ut" enkeltpersoner er en effektiv måte å holde folk knyttet til menigheten, og det fungerer åpenbart som en effektiv kontroll over mennesker. Svært ofte ser vi at motivene for å vende tilbake til menigheten er knyttet til savn av venner og familie, og at det ikke handler om at man er interessert i religionen. En person kan oppleve å bli tvunget til "lydighet" og vender tilbake til menigheten under et umenneskelig press. Det kan sammenlignes med en åndelig og mental utpressing. Her til lands har myndighetene reagert på Jehovas vitners tolkninger av Bibelen, og måten de håndterer ekskluderinger og behandling av tidligere medlemmer. Konsekvensen er at Jehovas vitner i Norge har mistet statsstøtten og og registreringen som trossamfunn. (Anno 2022/2023)
Fremtiden for deg som vil ut Alle som ønsker seg ut av Jehovas vitner må finne måter å overleve på og ikke miste livsmotet. Det finnes gode muligheter for å få et godt liv på "utsiden". Det er intet å frykte, selv om det for mange kan være en svært tøff prosess og gå gjennom. For noen vil det være umulig å gjøre slike endringer, og det er også forståelig dersom det er sterke familiebånd eller forpliktelser å ta hensyn til. Da kan tilværelsen som en "PIMO" være løsningen, selv om det også i det lange løp er en påkjenning.
Har du tanker om dette temaet, så ta gjerne kontakt via kontaktskjemaet på hjemmesiden vår, så deler vi gjerne egne erfaringer med deg.
Husk: Du er ikke alene