"Should I stay or should I go?"

Oppdatert: feb. 19

Mange Jehovas vitner stiller seg dette spørsmålet. Kun et fåtall velger det siste, av de to nevnte alternativer.

Og det er forståelig. For selv om man har forstått at "noe er galt" i Organisasjonen, og man har mistet troen på "stjernene" i Det Styrende Råd - så forstår man også at det uhyrlig store konsekvenser for den som legger fra seg slips og feltveske.


MISTER MAN FAMILIE OG VENNER?

Ja, det kan man risikere. Og bare tanken på det man vet er uunngåelig - å miste sine venner, omgangskrets og familie - kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss. Og det er den ubønnhørlige sannhet, om man skulle velge bort "Sannheten".

Over natten kan du være en erfaring rikere i så måte, og oppleve alt i fra å bli ignorert og oversett - til at folk snur seg en annen vei når de møter deg i butikken. Det er for å si det mildt, verken en fristende tanke eller en spesielt hyggelig opplevelse.

IGNORERT OG UTESTENGT Til tross for dette, så finnes det mennesker som velger bort "Sannheten". De blir ganske raskt kategorisert som opprørske, lite ydmyke, kritiske, "syke i sinnet" og til og med blir de kalt onde - siden de "stiller seg på Satans side". De som går ut, levnes ikke en sjanse til å ytre sine synspunkter eller bli hørt. Det er stigmatisering og forutinntatthet som får råde. Til tross for at de er akkurat den samme personen - kanskje til og med en bedre utgave enn de noen gang har vært - så får man aldri sjansen til å vise dette.


ALENE I VERDEN?

Så står de der da - alene, i en "ond verden, fylt av selviske mennesker som elsker sine lyster høyere enn de elsker Gud". Eller? Hvordan beskrives "møtet med verden" av de menneskene som går ut av Jehovas vitner.


Sannheten er heldigvis en helt annen. "Verdslige" mennesker oppleves ofte som medmenneskelige, tolerante, åpne, hyggelige, vennlige og ikke minst klare til å rekke ut en hånd til dem som står alene. De forstår. De ser. Og selv om de umulig kan forstå og se alt du har vært gjennom, så er den medfølelsen de viser nok i massevis til å kjenne på en ekte og god varme som Jehovas vitner generelt burde ta lærdom av. I verden så tåles uenigheter og ulike synspunkter svært godt. Det ødelegger ikke vennskap. Det skaper ikke avstand og kulde.


FRYKTEN FOR DET UKJENTE

Frykten for å gå ut, bør ikke være så stor. Når man tenker etter, så er jo ikke "vennskapene" med ens medtroende egentlig ekte vennskap. De er jo utelukkende basert på den betingelse at man deler den samme tro og har de samme synspunkter. Kan det da kalles for ekte vennskap? Kan forhold som opphører på noen sekunder fordi man har en annen mening, være verdt å bygge videre på?


Hva med familien? De fleste opplever heldigvis at "blod er tykkere enn vann", spesielt om man spiller sine kort riktig og unngår å foreta seg formelle skritt ut. (Les: utmeldelse) Om man klarer å "gli bort", så vil overgangen for mange føles som mindre smertefri - og man kan i mange tilfeller bevare et greit formål med sin familie - i alle fall etter en stund. Det kan hende at familien forsøker seg på en "utfrysning light" - men dette går som regel over. Man kan enes om å være uenige. Tiden gjør ting enklere. Ikke minst blir det mindre farlig for familien, dersom de ser at den som har gått ut faktisk greier seg og "motbeviser" tankene om at man er ond og opprørsk. Man kan avlegge et fint "vitnesbyrd" som ex-vitne.


HVA MED DEG?

Er du i en situasjon der du føler det er en byrde å være et Jehovas vitne, men kanskje ikke våger å gjøre noe med situasjonen? Det kan være enklere og mindre dramatisk enn du frykter. Og det vil hjelpe deg å prate med andre som er eller har vært i samme situasjon. Hør på deres erfaringer, og hvordan de har løst utfordringer som først virket umulige å overstige. Det er imidlertid ikke alktid den beste løsningen å "gå ut", men det kan være det.


FØLER DU AT DET ER NOE GALT MED ORGANISASJONEN?

Det ER noe galt med Jehovas vitners Organisasjon. Det er ikke bare en følelse. Man skal ikke undersøke mye og lenge før man blir overbevist om at Det Styrende Råd er noe annet enn de gir seg ut for. Jeg kan ikke fortelle deg eller andre hva som bør gjøres med dette. Den løypa må du gå selv. Men jeg kan bidra med mine egne erfaringer, og gjør det gjerne om det kan hjelpe deg.


Føl deg fri til å sende meg noen ord om du vil slå av en prat. Helt anonymt om du ønsker det.


William Haakon Lie

E-post: fri@hotmail.no




87 visninger

© inkognito | 2017