Dette er et sitat fra Johannes kap. 6 hvor Jesu etterfølgere stiller ham dette spørsmålet. 66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.» Dette har blitt et kronargument for Jehovas vitner, ettersom man ofte kommer til den konklusjonen at det "må" være en eneste sann religion på jorden og at dette er den religionen Jehovas vitner tilfeldigvis er født inn i eller har blitt en del av i voksen alder.
Derfor blir man der man er, selv om man kanskje er misfornøyd og ikke alltid helt overbevist om fordelene eller hvor "rett" Det styrende Råd har. Pliktene er også mange: Møter, felttjeneste, familiestudiekveld, forberedelser til møter, taler - og hvis du har større ansvar i menigheten; foredrag, hyrdebesøk og eldstemøter. Aktivitetsnivået er voldsomt utmattende for de fleste av oss. Det er så og si ingen eller lite tid til overs, i alle fall om man tar sine teokratiske plikter på alvor. I en mannsalder og enda litt til har omkvedet vært: Bevar en følelse av at det haster! Det er meget kort tid igjen.
Noen ganger tenker vi enkeltpersoner i Jehovas vitner at nok er nok. Men så får vi oss ikke helt til å gjøre endringer. For det første så er prisen å betale for å gå ut, ekstremt stor. For det andre så ender vi opp med å tenke at "det er jo ingen som har ´mer rett´ enn Selskapet".
Det å spørre "hvem skal vi gå til?" (altså videreføre det spørsmålet som disiplene stilte seg) kan kalles en "tankestopp"... hvor Selskapet forsøker å skape en overbevisning for medlemmene av menigheten om at "Selskapet / Det styrende Råd" har den selvutnevnte lederrollen selv om de ikke er fullkomne. At det er de som har "mest rett" og at "ingen annen religion forkynner Sannheten" - derfor er det ingen andre "å gå til".
Hva var det egentlig Jesus mente? Er et medlemskap i en Organisasjon nødvendig for å få kunnskap om Jesus og Bibelens ord? Det er interessant å merke seg at de spurte om "hvem" de du skulle gå til, ikke "hvor" de skulle gå. Dette handlet ikke om et sted, men sammenhengen i skriftstedene viser at det var snakk om å "følge Jesus". Det var det Jesus spurte apostlene om: "Vil dere også slutte å følge meg?" De bekreftet umiddelbart at de ikke ville det, og derav konklusjonen "hvem ellers skulle vi følge".
Mente Jesus at det senere i historien skulle det oppstå en bevegelse i USA hvor en gruppe menn utnevner seg selv til å være "den tro og kloke slave"? Jehovas vitner tror jo det, og at Jesus kom tilbake usynlig i 1919 og valgte seg ut Selskapet Vakttårnet som sin jordiske representant. Detaljene om dette er riktignok svært diffuse og det er mange av dagens generasjon av Jehovas vitner som ikke kjenner detaljene og historikken så godt. Spør et Jehovas vitner under 30 år om de vet at Jesus i usynlig tilstand inspiserte alle verdens religioner i 1919 og valgte seg ut nettopp Selskapet Vakttårnet som sin representant og forkastet alle andre religioner og trossamfunn. Sannsynligheten for at du blir sett rart på ved å stille et slikt spørsmål er stor. Dette er ikke en fremtredende del av læren, til tross for at den eksisterer som et fundament. (Jeg har til og med hørt Jehovas vitner si: "det der er bare propaganda fra onde frafalne".)
Når Selskapet fra tid til annen oppfordrer folk til å "granske sin egen religion", så mener de ikke at Jehovas vitner skal gjøre det. De sikter naturligvis til mennesker som er en del av "Babylon den store" - altså "falsk religion". Den "sanne religion" er det ikke ønskelig at noen gransker på egen hånd.
Det er lite som tyder på at de som stilte det ovennevnte spørsmålet til Jesus hadde ordet organisasjon, nei ikke engang ordet menighet i tankene. Ordet organisasjon er ikke engang nevnt i Bibelen, og da dette ble sagt handlet det om å "følge Jesus". Det fantes ikke menigheter. Det finnes ikke argumenter i Bibelen om at det krever tilhørighet og medlemskap i en organisasjon eller en menighet for å være en sann kristen eller å følge Jesus. Leser vi "Det nye testamente" uten "hjelpemidler", så kan vi forstå det slik at det går an for oss som enkeltpersoner å tro på Jesus og at det faktisk ikke er noe mer enn det som kreves for å bli frelst. Johannes 3:16 uttrykker dette klart i skriftstedet som kalles "Den lille Bibel". Disiplene som stilte Jesus dette spørsmålet... "hvem skal vi gå til" pekte på at å gå til Jesus var det de ønsket. De ønsket ikke å følge noen andre. De ønsket å følge Jesus... i hans fotspor. Jehovas vitner har naturligvis mange argumenter for å støtte tanken om at det er Selskapet / Det styrende Råd som er "Den tro og kloke slave" (Omtalt i Matteus kap. 24) Det finnes imidlertid mange og tungtveiende beviser for at denne "slaven" verken har vært tro eller klok. Det tar ikke lang tid å få dette bekreftet, men ettersom "slaven" ikke godtar kritikk og avviser alle former for spørsmål og granskning - så er det naturligvis ikke så enkelt å argumentere mot dem. Det er heller ikke fristende med tanke på at vi umiddelbart blir stemplet som frafalne og motstandere dersom vi "tenker selv". Hvert enkelt Jehovas vitne - sett i lys av alt Det styrende Råd ("slaven") har funnet på opp gjennom tidene - bør spørre seg:
Må jeg gå noe sted? Må jeg følge en menneskelig organisasjon? Ligger Sannheten utelukkende hos åtte menn i USA som har utnevnt seg selv til å styre tanker og meninger til millioner av mennesker, og som ikke tåler kritikk eller granskning? Kan jeg ikke stole på Bibelens løfte om at det å tro på Jesus er nok i seg selv? At jeg innretter livet mitt etter Bibelens prinsipper og søker å følge "nøye i Mesterens fotspor" og at dette er tilstrekkelig for å oppnå den frelsen som Jesus lovte? Når alt kommer til alt, så handler det om å ta et valg. Kanskje på tide å begynne å granske sin egen religion?
