© inkognito | 2017

Please reload

Siste innlegg

Er Jehovas vitner en sekt?

23.8.2017

Skrevet av

Ordet sekt har en svært negativ klang i Jehovas vitners ører, og om du spør dem så vil de sannsynligvis benekte sterkt at de er med i en sekt. Det kan også være litt uklare definisjoner og oppfatninger rundt ordet, som gjør at man tar så avstand fra det.

 

I psykologien brukes uttrykket "sektmekanismer" for å beskrive hvordan enkelte virksomheter bruker visse metoder for å skape tankekontroll.

 

Les det nedenstående og still deg selv et ærlig spørsmål om hvordan beskrivelsen på pre-sektfasen og den regulære sektfasen passer på ditt trossamfunn.


















 

De psykologiske maktmetodene vi kan finne i en sekt, blir i faglitteraturen ofte inndelt i to hovedgrupper eller faser, nemlig:

 

1. Pre-sektfasen
2. Den regulære sektfasen

For eksperimentets skyld har jeg byttet ut ordet sekt med Organisasjon i oversikten nedenfor. Enkelte setninger korrigert.  


Pre-sektfasen blir delt inn i ni trinn:

Trinn 1:
Lederen/lederne i Organisasjonen gis en åndelig autoritet som forårsaker at deres uttalelser oppleves av medlemmene å inneholde mer objektiv myndighet og sannhet enn det andre sier og vet. Det Organisasjonen sier, må være sant, for han/de er ledet av Gud.

Trinn 2:
Korrigering av Organisasjonens atferd og forkynnelse anses å være opposisjon mot Gud selv. Kritikken bedømmes ikke ut fra saklig innhold, men at det er en korrigering.

Trinn 3:
Medlemmenes lojalitet vurderes ofte fra økonomisk støtte til Organisasjonen, uansett hva midlene blir brukt til, eller ukritisk aksept av ledelsens programmer, prioriteringer og planer. Lojaliteten er rettet mot Organisasjonen, ikke mot sak, budskap og objektiv sannhet.

 

Trinn 4:
Personer utenfor ledersjiktet i Organisasjonen som tillater seg å påpeke ubibelske elementer i ledelsens forkynnelse, blir stigmatisert, svartelistet og hindret i å nå andre medlemmer med informasjon.

Trinn 5:
Lederne i Organisasjonen vil gi medlemmene ensidig, ubalansert og løgnaktig informasjon om personer som ikke har mulighet til å forsvare seg.

Trinn 6:
Maktangrepene mot dissentere / dem som er uenige med Organisasjonen, vil nesten alltid bære preg av personangrep i stedet for omtale av sakene det dreier seg om.

Trinn 7:
De som blir skjøvet ut og nektet uttalerett i samme fora som er blitt foret med Organisasjonens synspunkter og manipulering, blir konsekvent stemplet å være utbrytere. For å bevare illusjonen om Organisasjonens velvilje og overbærenhet, ble initiativet til splittelsen pålagt de som kom med den begrunnede korrigeringen.

Trinn 8:
Prosessen Organisasjonen benytter, følger en forutsigbar utvikling: A) Ensidig informasjon. B) Tilbakeholdt sannhet. C) Overdrivelser. D) Regelrette løgner.

Trinn 9:
Endemålet for hele prosessen er enten krav om tilbakekallelse av korrigeringen uten vurdering av dens sannhet, eller utelukkelse fra Organisasjonen.

Siste trinn av denne utviklingen vil alltid finne sted uten åpne og objektive høringer, kontrollert gjennom skjulte agendaer og lite innsyn. Den erklærte hovedgrunnen til en eventuell utelukkelse, blir alltid vridd slik at den virkelige årsaken kamufleres, og Organisasjonen framtrer som den ansvarlige, vise og korrekte instans, selv om løgner, bakvaskelse og falske anklager "i Guds og Organisasjonens navn," var virkemidler.

Hvis deltakerne samtidig er mye sammen med hverandre og medlemmer i Organisasjonen, i tillegg til redusert samfunnskontakt, kan visse av sekt-elementene i fase 2 begynne å framtre. Det gjelder særlig uniformitet i klesdrakt, talemåte, hårfrisyre, måte å snakke på, isolasjonsbehovet, polariseringen og avhengigheten av miljøet for å fungere individuelt tilfredsstillende.


Den regulære sektfasen

1. Isolering
Medlemmene i Organisasjonen isoleres så effektivt det lar seg gjøre fra storsamfunnet. Isoleringen kan være både fysisk og psykisk. De blir av Organisasjonen oppmuntret til ikke å ha kontakt med andre enn Organisasjonens medlemmer. Ikke sjelden innebærer det også avstand til familie og gamle venner. Inngående informasjon kontrolleres, og alt som ikke stemmer med Organisasjonens ideer, bedømmes som farlig.

2. Polarisert tenkning
Innenfor Organisasjonens kontrollområde er all ideologi svart eller hvit. Krigsterminologi blir ofte brukt. Fokusering på en ytre fiende skaper sterk samhørighet blant medlemmene. De fleste slike Organisasjonener advarer også mot en "indre fiende," som blir definert som tvil på Organisasjonens formål og metoder og kritiske tanker om Organisasjonens autoritet og framgangsmåte. Denne "indre" fienden blir nedkjempet med setninger og sanger som skal døyve egen vurdering.

3. Et eget språk
Organisasjonen utvikler ofte egne teokratiske ord og uttrykk som andre ikke forstår. Vanlige ord gis en spesiell betydning, og nye ord konstrueres. Hensikten er A) Å forvanske eventuell kommunikasjon med de som ikke er medlemmer. B) Skape en følelse av at andre simpelt hen ikke forstår. C) Styrke båndene til de andre innvidde. D) Vise at tilværelsen i Organisasjonen er det eneste trygge i denne verden. E) Gjøre returen til et normalt liv vanskelig.

4. Gruppepress
Organisasjonens interne relasjoner gis mye plass. Nye medlemmer vises stor omtanke, slik at de føler seg meget velkomne og viktige for miljøet. Skulle noen av medlemmene begynne å tvile, er det godt gjennomtenkte prosedyrer som følges for å få personen på rett kjøl igjen.

5. Suggesjon
Medlemmene oppmuntres til ofte å synge spesielle sanger, lære bibelvers utenat og ramse dem opp i gitte situasjoner. De ber mye. Hvis noen av disse aktivitetene utføres kollektivt og med en viss intensitet og med bra lydvolum, oppleves naturlig nok et endorfin-"kick", som sammen med lite søvn skaper en hypnotisk transe som gjør medlemmene svært påvirkelige for relativt dyp hjernevask-programmering. Dette punktet ble brukt med godt resultat i tidligere russiske og nåværende kinesiske fengsler mot politiske avvikere, som tillot seg å korrigere systemet og ha egne ideer og meninger.

6. Avhengighet
Punktene over gjør at medlemmene blir mer og mer avhengige av Organisasjonen for å makte livet. Etter hvert føles all annerledeshet truende. Å forlate Organisasjonen oppleves som den ytterste fortapelse og en utilgivelig synd.

7. Misjonen
Organisasjonens misjon og oppgave overskygger alt, og medlemmene blir bedt om å "ofre" seg for saken. Alt er nesten tillatt, bare det fremmer Organisasjonens hensikt. Å lyve og manipulere andre til å gi midler uten at de egentlig forstår hva pengene blir brukt til, er kjente framstøt.

8. Spill på skyldfølelse
Skulle noe gå galt med et prosjekt Organisasjonen fremmer, er det alltid medlemmenes feil, aldri Organisasjonens eller dets filosofi eller ideologi. Feilgrep skyldes at instruksjoner ikke ble fulgt godt nok. Medlemmene får stadig høre at de ikke har noen verdi hvis de ikke gjør mer for Organisasjonen og blir mer åndelige. Den individuelle skyldfølelsen er som regel høy. Organisasjonen er ansett å ha nådd et nivå ingen av de andre ennå har kommet til, men det kreves ikke noe bevis for denne påstanden.

9. Kritikk er forbudt
Medlemmene opplæres til å lyde ordre uten å tenke selv. De blir fortalt at å gjøre det de blir bedt om, uten å stille spørsmål eller nødvendigvis forstå hvorfor, gjør dem til bedre "kristne". Personlige meninger og følelser blir nedkjempet. Internt råder reelt diktatur.

Kilde:
Eric Hoffer: Den sanne troende, Gyldendal 1970
Se også: Elman: Hjärntvätt bland religiösa sekter, Religionsosiologisk institutt, 9/1987

 

 

Tags:

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Please reload

Tagger | Stikkord
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now