I Dagbladets artikkel 12. november 2017, angående en person som er blitt utstøtt av Jehovas Vitner (og dermed sin egen familie) dukker Tom Frisvold opp med sine standard svar fra selskapet om disse tingene. Dette er svar vi alle har hørt før. Han deltar som vanlig ikke i intervjuene, slik at journalistene aldri får mulighet til å følge opp svarene hans med ytterligere spørsmål. På denne måten slipper han å bli konfrontert med uttalelsene sine.
Jeg vil i denne artikkelen stille spørsmålene og reflektere over metodene.
Er du selv i en situasjon der du har ekskluderte familiemedlemmer? Først og fremst vil jeg henvende meg til dere blant Jehovas Vitner som er så frimodige at dere leser dette. Du er kanskje en mor eller far selv, og er i en situasjon der du har mistet kontakten med ett av dine kjære barn basert på denne doktrinen. Kravet om å kutte kontakten med sine egne barn er noe som bryter totalt med alle menneskelige instinkter. Kjærligheten til sine barn er et av de kraftigste instinktive følelsene hos mennesker, og et slikt krav må i så fall være basert på en sannhet. Hvis et slikt krav ikke er basert på udiskutabel sannhet, da er det en forbrytelse mot menneskeverdet å forlange at noen skal utføre noe slikt.
Er du villig til å undersøke din egen tro, din egen overbevisning og se på alle sider av saken?
Tenk litt på dette:
Jehovas vitners dobbeltkommunikasjon
Tom Frisvold henviser til nettsidene til Jehovas Vitner (jw.org), og her har de lagt ut en aktuell artikkel som tilsynelatende tar opp disse spørsmålene. Siden han linker til dette må man jo forvente at dette er en artikkel som handler om spørsmålet, nemlig utstøtelse av familiemedlemmer? Noe annet ville være uærlig, og det ville vært uredelig? La oss se hva artikkelen sier.
Jeg siterer litt fra JW.org, men les gjerne hele artikkelen.
En som begår en alvorlig synd, blir ikke automatisk ekskludert. Men hvis et døpt Jehovas vitne gjør det til en vane å bryte Bibelens moralnormer og ikke angrer, blir han eller hun ekskludert, og da holder vi oss borte fra vedkommende. Bibelen sier klart og tydelig: «Fjern den onde mannen fra deres midte.» – 1. Korinter 5:13.
Stigmatisering og demonisering av de ekskluderte
Her gjentar JV den vanlige frasen om at en som blir utstøtt er en som «begår alvorlige synder uten å angre». De skaper et monster, en person som ikke fortjener kjærlighet. Det de unnlater å si her er at de samme reglene også gjelder en person som rett og slett ikke tror på Vakttårnets lære lengre. En person som gjennom personlige undersøkelser har funnet ut at han ikke har samvittighet til å tilhøre organisasjonen. Det kan være på grunn av en religiøs doktrine, eller det kan være at en person har opplevd ting, for eksempel et overgrep, som gjør at denne personen ikke har samvittighet til å tilhøre organisasjonen lengre. Artikkelen nevner ikke at de samme konsekvensene gjelder denne personen også. Ikke bare de som «begår alvorlig synd», men også de som følger sin samvittighet.
Det neste avsnittet er enda verre:
Hva om en mann blir ekskludert, mens hans kone og barn fremdeles er Jehovas vitner? De religiøse båndene mellom ham og familien forandrer seg, men familiebåndene er de samme. Ekteskapet og familielivet fortsetter som før.
Her regner jeg med at du som Jehovas Vitne rynker litt på nesa. Alle som tilhører eller har tilhørt Jehovas Vitner vet utmerket godt at familieliv ikke fortsetter som før. For de av dere som leser dette og ikke har kjennskap til utstøtelsesdoktrinen vil jeg her dokumentere litt hva som kommuniseres internt i Vakttårnets litteratur og på talerstolen når det gjelder forholdet til utstøtte barn:
Vakttårnets studieutgave for November 2011, artikkelen «Hater du lovløshet», avsnitt 16 til 19 (direkte sitat, men understreking er gjort av meg):
16 Tenk på det en søster opplevde. Hun hadde en voksen sønn som en gang var glad i Jehova. Men senere valgte han å praktisere lovløshet, uten å angre. Han ble derfor ekskludert fra menigheten. Søsteren elsket Jehova, men hun var også glad i sønnen sin og syntes det var utrolig vanskelig å følge Bibelens påbud om ikke å omgås ham.
18 Hvis du opplever en lignende situasjon, så husk at Jehova føler med deg. Hvis du bryter kontakten med den som er ekskludert eller har trukket seg, viser du at du hater de holdningene og handlingene som lå bak dette utfallet. Du viser imidlertid også at du elsker overtrederen høyt nok til at du vil gjøre det som er til beste for ham eller henne. Din lojalitet mot Jehova kan gjøre det mer sannsynlig at den som blir tuktet, vil angre og vende tilbake til Jehova.
19 En søster som ble ekskludert, og som senere ble gjenopptatt, skrev: «Jeg er glad for at Jehova elsker sitt folk så høyt at han bevarer sin organisasjon ren. Det som utenforstående kanskje synes er brutalt, er både nødvendig og kjærlig.» Tror du at hun ville ha blitt hjulpet til å trekke en slik konklusjon hvis noen i menigheten, deriblant familien hennes, hadde fortsatt å ha regelmessig kontakt med henne mens hun var ekskludert? Det at vi støtter den bibelske ordningen med eksklusjon, viser at vi elsker rettferdighet og anerkjenner Jehovas rett til å bestemme normene for oppførsel.
Her er det et eksempel med en mor som kutter kontakten med sinn sønn. Hun «følger Bibelens påbud om å ikke omgås han».
Legg merke til at det markeres at det samme gjelder en som har trukket seg.
Brytes lojaliteten til Jehova?
En del enda tydeligere eksempler på at Vakttårnet markerer det å kutte kontakten med sine egne barn som en test på lojalitet finnes i foredrag på stevner. For å gjøre det helt tydelig hva som er doktrinen på dette, ber jeg leseren se denne videoen, den inneholder kun et opptak av en tale som ble holdt på et stevne i Juni 2013, sommerstevnet «Guds ord er Sannhet!»,
Legg merke til at man skal kutte all kontakt med barna sine og at dette er en test på lojalitet.
Jeg tar med noen flere sitater fra Vakttårnet, bare for å slå ettertrykkelig fast hva som er doktrinen når det gjelder utstøtelse av egne barn, og hvorfor det gjøres.
Juni 2013, Studieutgaven av Vakttårnet – «La Jehova forme deg», avsnitt 17:
17 Eksklusjon er en annen form for tukt fra Jehova. Det beskytter menigheten mot dårlig påvirkning og kan hjelpe den som har syndet, til å angre. (1. Kor 5:6, 7, 11) Robert var ekskludert i nesten 16 år, og i den tiden var foreldrene og søsknene hans nøye med å følge veiledningen i Guds Ord om ikke å omgås personer som er ekskludert, og ikke engang hilse på dem. For noen år siden ble Robert gjenopptatt i menigheten, og han gjør fine åndelige framskritt. Da han ble spurt om hva som motiverte ham til å vende tilbake til Jehova og hans folk etter så lang tid, svarte han at det blant annet var det standpunktet familien hans inntok. Han sa: «Hvis familien hadde vært bare litt sammen med meg, for eksempel for å høre hvordan det gikk med meg, ville jeg ha vært fornøyd med den lille dosen, og da ville nok ikke mitt ønske om å være sammen med dem vært en motivasjon til å vende tilbake til Gud.»
Her ser man tydelig hva som er grunnlaget for doktrinen, emosjonell utpressing. Hvis du bytter ut «Gud» med «Selskapet Vakttårnet», ser du at det er en doktrine som gjør det umulig å forlate religionen uten å miste familien sin, og at dette nettopp er poenget.
Skyld på offeret
En annen snedig variant er den klassiske «skyld på offeret» - varianten, som blir brukt her:
Vakttårnet studieutgave – Februar 2016 – «Lær av Jehovas lojale tjenere» - avsnitt 7:
7 Hvis en i familien vår blir ekskludert, kan det oppstå en lojalitetskonflikt. Tenk for eksempel på det Anne[1] opplevde. En dag ringte moren hennes, som var ekskludert, og sa at hun ville komme på besøk fordi hun syntes det var så vondt å være isolert fra familien. Anne ble veldig urolig fordi moren ville komme, og lovte å svare henne i et brev. Før hun skrev, tenkte hun over noen bibelske prinsipper. (1. Kor 5:11; 2. Joh 9–11) I brevet minnet hun moren vennlig på at det var hun, moren, som hadde brutt kontakten med familien på grunn av det gale hun hadde gjort uten å angre. «Den eneste måten du kan lindre smerten på, er å vende tilbake til Jehova», skrev hun til moren.
Her er «blame the victim» slående. Husk at man blir utstøtt av familien også for samvittighetsgrunner, det som står her gjelder også de som trekker seg fordi de ikke lenger aksepterer Vakttårnets lære som «Sannheten». På vegne av alle oss som har lært oss «Sannheten om Sannheten» og dermed ikke kan delta der lengre, vi har ingen ønsker om å kutte kontakten med familien vår! Dette er ekstremt uredelig, de snur overgrepet på hodet, det blir som å si til en voldsutsatt kone at «du vet jo at hvis du provoserer mannen din, så slår han deg. Hvis du da likevel sier imot han er du du som har tatt valget om å få juling». Legg også merke til at det her i sitatet er åpenbart at familiebånd brytes, i sterk kontrast til det JV sier på sin nettside.
Hvor omfattende skal utstøtelsen være?
Se artikkelen «Sannheten bringer ‘ikke fred, men sverd’! i Vakttårnet for Oktober 2017, avsnitt 19:
19 Respekter tilrettevisningen fra Jehova. Selv om den i øyeblikket kan være smertefull, vil den på lang sikt være til beste for alle, også for overtrederen. Jehova sier for eksempel at vi skal «slutte med å omgås» overtredere som ikke angrer. Selv om det føles vondt, må vi unngå å ha unødig kontakt med ekskluderte familiemedlemmer, også via telefon, tekstmeldinger, brev, e-poster og sosiale medier.
Man skal unngå kontakt med familiemedlemmer, inkludert sine egne barn, også via tekstmeldinger, eposter og sosiale medier! Dette fra en helt fersk artikkel. Sammenlign dette med utsagnet fra Tom Frisvold og de tingene som står på nettsidene, og du har her en åpenlys dobbeltkommunikasjon, på grensen til bedrag.
Som du ser er sitatet på nettsiden en åpenbar løgn, men hva er det Jehovas Vitner vil si for å forsvare dette?
Langsiktige konsekvenser og virkninger
Jo, de vil si at sitatet fra deres nettside gjelder i situasjoner der man har små barn som fremdeles bor hjemme, dvs at en utstøtt far fremdeles får bo sammen med kone og små barn som en familie. I slike situasjoner brytes riktignok ikke familiebåndene, men de settes på vent, en psykisk uholdbar situasjon. I dette tilfellet vil en far måtte se sine barn vokse opp i et religiøst splittet hjem, samtidig som han vet at det øyeblikket barna hans blir døpt og flytter hjemmefra vil det være siste gang han ser og snakker med dem. I det øyeblikket vil barna hans være fanget i den samme doktrinen, da vil det bli forventet at de kutter all kontakt med pappaen sin, som et tegn på lojalitet til Jehova. Man kan tenke seg selv hva dette gjør med psyken til både far og barn.
Men også dette er en slags løgn. På sommerstevnet 2016 «Vær lojal mot Jehova» fikk deltagerne se en sjokkerende video som handlet om utstøtelse, i dette tilfellet var den utstøtte ei tenåringsjente som bodde hjemme. I denne videoen fikk tilskuerne se at hun ble kastet ut hjemmefra etter at utstøtelsen var et faktum. Man får også se at foreldrene ikke engang tar telefonen når de ser at datteren ringer, og det absolutt lavpunktet er at foreldrene blir oppfordret til å tenke på «Arons sønner som døde», en Bibelsk referanse der budskapet er at de ikke engang skal sørge hvis deres utstøtte barn dør. Denne videoen blir grundig gjennomgått i en youtube-video her:
En annen video som ligger på Youtube gir et bilde på hvor ødeleggende doktrinen er for barns psyke. Følgende video ble spredd på nett, etter at de stolte foreldrene til jenta som blir intervjuet selv filmet dette og la ut på sin egen Youtube-kanal. Dette er en 10 år gammel jente som blir intervjuet, og forteller om hvordan hun har valgt å kutte all kontakt med sin storesøster, siden hun er ekskludert. Her snakker altså et 10 år gammelt barn, om hvordan hun er blitt indoktrinert til å tro at det å kutte all kontakt med storesøster er et bevis på sin lojalitet til Gud. Applausen etterpå får stå for egen regning:
Siden Tom Frisvold henviser til nettsidene for å besvare spørsmålene i Dagblad-artikkelen kan vi også ta en titt på de andre aktuelle svarene som finnes der når det gjelder utstøtelse, vi har jo sett nå at artikkelen om familiemedlemmer ikke besvarer den aktuelle problemstillingen:
«Kan en person melde seg ut av Jehovas Vitner?»
Et ærlig spørsmål, som fortjener et ærlig svar. Men hva får man? En artikkel helt uten noen forklaring på konsekvensene!
Svaret er «Ja, du kan melde deg ut». At du mister kontakt med all familien din, hvis de er Jehovas Vitner, nevnes det ikke antydning til, derfor er også denne artikkelen uvesentlig i denne sammenhengen.
«Splitter Jehovas Vitner familier, eller gjør de det motsatte?»
Her tenker du kanskje at du vil finne svar på disse påstandene om splitting av familier, en slik artikkel vil være det første man trykker på hvis man er bekymret for Vakttårnets doktrine om splitting av familier, ikke sant? I denne artikkelen nevnes ikke den aktuelle problemstilling med ett ord, den er helt ignorert, selv om det åpenbart er en problemstilling som burde vært besvart. Man kan ikke påstå at de lyver i denne artikkelen, men de unngår bevisst et tema de vet de kommer dårlig ut av. Dette fremstår uredelig.
Hvis vi går tilbake til Tom Frisvold sine svar og den opprinnelige artikkelen, ser vi at han henviser til nettsidene til Jehovas Vitner. Som jeg har vist her er det ingenting på Jehovas Vitners nettsider som er relevante til denne artikkelen, som forklarer hvordan Jehovas Vitner kutter kontakten med sine barn, og hvor doktrinen kommer fra. Det han derfor gjør er å unngå å besvare spørsmålene ved å henvise til ting som ikke har relevans, og dermed lage en illusjon av tilsvar. Dette fremstår ekstremt uredelig.
En annen ting jeg ikke kommer inn på her, men som også er et faktum, er at man ikke engang trenger å være utstøtt for å miste familien sin. Det holder at man blir inaktiv, eller «velger å leve i synd», dvs være uenig med Vakttårnets doktriner, for å oppleve dette. Dette blir redegjort for i denne artikkelen:
Spørsmålet som må stilles er dette:
Hvis doktrinen om utstøtelse av familiemedlemmer er basert på Bibelen, og er en kjærlig ordning, hvorfor velger Jehovas Vitner å gjemme doktrinen? Hvorfor kan de ikke stå opp for det på sine nettsider, i intervjuer og i media? Hvorfor kan ikke Tom Frisvold møte en journalist og si «Ja, vår organisasjon kutter all kontakt med familiemedlemmer som trekker seg som Jehovas Vitner, dette gjøres fordi vi ønsker at de skal savne familien så mye at de returnerer til Guds organisasjon på jorden»?
Og hvis du er et Jehovas Vitne som leser dette, hvordan kan du rettferdiggjøre hykleriet i din egen litteratur, jeg ber deg finne fram Våkn Opp! for 7. Juli 2009, side 29, og lese artikkelen «Hva Bibelen sier – Er det galt å skifte religion?» og reflektere over følgende sitat:
"Ingen bør tvinges til å tilbe på en måte som han eller hun synes er uakseptabel, eller til å måtte velge mellom sin tro og forholdet til sin familie."
Det bibelske grunnlaget for doktrinen om utstøtelse.
Hvis vi går tilbake til intervjuet gir Tom Frisvold følgende svar:
- Jehovas vitner velger å avstå fra å kommentere uttalelser fra tidligere medlemmer. Det gjør vi også i dette tilfellet. På generelt grunnlag vil vi likevel si at Jehovas vitners håndtering av og hvordan man forholder seg til tidligere medlemmer er helt og fullt basert på det Bibelen sier man skal gjøre i slike situasjoner.
Dette er en ganske tøff påstand fra Frisvold, og fra Jehovas Vitner. Det påstås at dette er helt og fullt basert på Bibelen. Jeg vil utfordre ethvert Jehovas Vitne til å vise et bibelvers som omtaler utstøtelse av familiemedlemmer, som omtaler det å bryte kontakten med sine barn. Disse versene finnes ikke. De eksisterer ikke i Guds Ord.
Det bibelstedet Jehovas Vitner velger å vise til er 1. Korinterne 5:10-13, her sitert fra NWT:
«I mitt brev skrev jeg at dere skulle slutte med å omgås utuktige; jeg mente ikke helt og holdent de utuktige i denne verden eller de griske og utpressere eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Men nå skriver jeg til dere at dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. For hva har jeg med å dømme dem som er utenfor? Dømmer ikke dere dem som er innenfor, mens Gud dømmer dem som er utenfor? «Fjern den onde mannen fra DERES midte.»
Et annet sitat de bruker er 2. Johannes vers 9-11:
«Enhver som trenger seg fram og ikke blir i kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i denne lære, han har både Faderen og Sønnen. Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham. For den som hilser på ham, er delaktig i hans onde gjerninger.»
Dette er de to bibelstedene som danner grunnlaget for hele Jehovas Vitners doktrine om utstøtelse, en doktrine som river i stykker familier, lager store mentale sår og i praksis er en gisselsituasjon for 8 millioner mennesker. Men hva står egentlig her? Finnes det noen ting her som refererer til familiesituasjoner, til det å bryte opp med sine egne barn?
En som kalles en bror - hva innbefatter det?
I Korinterne henvises til en «som kalles en bror», det er åpenbart at det her ikke henvises til en kjødelig bror eller et annet familiemedlem, og det snakkes videre om en person som hevder å tilhøre menigheten, men som åpenlyst lever et liv som ikke samsvarer med det. Kan man på noe som helst vis bruke dette skriftstedet til å kutte kontakten med et barn som ikke lengre ønsker å være et Jehovas Vitne? Som er ærlig og sier at han/hun ikke lengre tror på Vakttårnets lære? Er ikke dette å gå langt «utover det som er skrevet?»
Og i Johannes, når man leser sammenhengen, er det jo snakk om noen som «trenger seg fram og ikke fører Kristi lære», altså en som har falt fra. Denne personen skal man «ikke ta imot i sitt hjem og ikke hilse på ham». Dette er kjernen i Jehovas Vitners teologi om ustøtelse. I hele Bibelen er dette det ene verset som kan brukes. Men heller ikke her finnes det referanser til familiemedlemmer, til egne barn. Kan man virkelig tolke verset så langt, når det får så store konsekvenser? Er det ikke et veldig tynt grunnlag?
Når man har så tynt grunnlag for en så viktig sak, en sak som overkjører alt av menneskenaturen, kjærligheten til sine egne barn, vil det ikke da være naturlig å se hva resten av Bibelen sier om slike ting? Hva sa Jesus Kristus om forholdet mellom far og sønn? Hva sier menneskenaturen - mennesket er jo skapt i Guds bilde?
Hva slags holdninger gjenspeilte Jesus, alle kristnes forbilde?
Jesu liv og lære er jo grunnlaget for kristendommen, en bevegelse Jehovas Vitner vedkjenner seg, de hevder jo i intern litteratur at de er de eneste sanne Kristne, derfor er det vel relativt rart hvis ikke Jesus sa noe som helst om dette temaet?
Hvis du tenker etter, sa Jesus noe om familieforhold og frafall? Nevnte han noen gang hvordan en far skulle forholde seg til en sønn som syndet eller falt fra? Hva var det Jesus ønsket å si til sine etterfølgere om familiebånd?
Jo, han gjorde jo det. Han fortalte den fantastiske lignelsen om den bortkomne sønnen. Les gjerne den en gang, slik den står i Bibelen i Lukas 15:11-32 og tenkt nøye over hva Jesus prøvde å lære sine etterfølgere.
Sønnen til denne faren reiste bort, levde et utsvevende liv, sløste bort pengene sine. Hvis disse personene i lignelsen hadde vært Jehovas Vitner ville denne sønnen ha blitt ekskludert på grunn av sin utsvevende livsstil, Jehovas Vitner vill sagt at dette var en synder som ikke angrer, og kuttet all kontakt med han.
Ønsket velkommen og vist ubetinget kjærlighet
Men hva er det Jesus sier i sin lignelse? Jo «mens han ennå var langt borte, fikk «faren se han og ble grepet av medlidenhet, og han løp imot han og falt han om halsen og kysset han ømt». Du vil kanskje si at dette skjer fordi sønnen angret sin livsstil, men det er ikke det Jesus her beskriver. Han beskriver en far som ser sin sønn langt borte, og uttrykker en uforbeholden kjærlighet til barnet sitt, lenge før han får vite om sønnen angrer eller ikke. Dette er stikk i strid med Jehovas Vitners doktriner. Hvis dette hadde skjedd i blant Jehovas Vitner ville faren i lignelsen avvist sønnen sin uten å snakke med han, uten å hilse, og sønnen måtte gått via de eldste i menigheten. Der måtte han bedt om å bli gjenopptatt som Jehovas Vitne, noe som er en lang prosess som innebærer at sønnen måtte bevist over en lengre periode at han angret og virkelig ønsket å være et Jehovas Vitne igjen. Perioden ville involvert å sitte bakerst i Rikets Sal på møtene, som luft ingen kan hilse på, i månedsvis, for så å bli gjenopptatt. Først DA ville faren fått hilse på sin sønn igjen.
Er det en slik situasjon Jesus beskriver i lignelse om den bortkomne sønn? Hvordan passer doktrinen med utstøtelse av familiemedlemmer inn i Jesu generelle lære?
Er utstøtelsespraksisen til Jehovas vitner Bibelsk?
Som jeg har vist her er utstøtelsesdoktrinen ekstremt dårlig begrunnet i Bibelen. Hvis Bibelens forfatter virkelig ønsket at hans trofaste tilbedere på jorden skulle kutte familiebånd på den måten, ville han ikke da gjort det mer tydelig i sitt ord? Hvorfor skjule det så godt?
Og hvis det er så tydelig begrunnet i Bibelen, hvordan vil du da forklare at dette har vært Jehovas Vitners praksis bare siden 15. september 1981. Da ble det slått fast i en Vakttårn-artikkel at de som valgte å trekke seg som Jehovas Vitner skulle bli utstøtt fra familien. Fram til da var det tillat å forlate Jehovas Vitner med familien og den sosiale kontakten i behold. Hvis det virkelig er Bibelens tydelige budskap at familiemedlemmer som forlater Jehovas Vitner skal fryses totalt ut, hvordan er det da mulig at det gikk så mange år før dette ble klart for Vakttårnet?
Flere konsekvenser og langtrekkende skadevirkninger
Hva er så konsekvensene av denne doktrinen i praksis? Utover den åpenbare skaden dette har på de som opplever å bli utstøtt har det også en rekke skadelige effekter:
· Barn som vokser opp blant Jehovas Vitner lærer at kjærligheten fra sine foreldre ikke er betingelsesløs. De lærer at familiebånd er noe man gjør seg fortjent til, ikke noe man har fast. Dette skaper åpenbare psykiske traumer for mange når det gjelder barndom, tilknytning og trygghet. Ting som er helt grunnleggende for barns psyke.
· Man skaper en gisselsituasjon der mennesker tvinges til å tilhøre en organisasjon de ikke lenger ønsker å tilhøre, rett og slett fordi konsekvensene blir for store hvis man går ut. Det å bli utstøtt av hele sin familie, miste kontakten med sine barn, sine foreldre, sine søsken er for de aller fleste mennesker en så uutholdelig trussel at de heller velger å bli værende, og leve et dobbeltliv. På nett kalles disse PIMO-er (Physically IN – Mentally Out) og er en enormt stor andel av medlemsmassen. Man har store diskusjonsforumer med tusenvis av medlemmer som lever undercover.
· Man skaper en situasjon der noen mennesker sitter med en uholdbar makt over andres liv. Tre «eldste» kan etter et «dømmende utvalg» velge å utstøte ethvert medlem av menigheten, med de konsekvenser jeg tidligere har beskrevet. Man rår over andre menneskers liv, og bygger dermed opp en fryktkultur som igjen danner grunnlag for en del mørke krefter jeg ikke vil gå inn på her, men disse er grundig dokumentert, særlig når det gjelder Jehovas Vitners grusomme historikk og praksis når det gjelder seksuelle overgrep mot barn. Dette spesielt godt dokumentert i «The Australian Royal Commission» sin Case Study no 29, som kan lastes ned i sin helhet her:
· Man skaper en falsk medlemsmasse, og får dermed statsstøtte for feil antall medlemmer. Som et eksempel kan jeg nevne meg som skriver denne artikkelen anonymt. Jeg er fullt overbevist om at Jehovas Vitner ikke har «sannheten», og jeg er ikke et aktivt medlem, jeg har ikke deltatt i tilbedelsen på flere år. Men for å kunne bevare kontakt med familien min, mine søsken og mine foreldre, lever jeg i skjul når det gjelder min overbevisning, som en
PIMO. Jeg er fremdeles et registrert medlem av menigheten, og genererer dermed fremdeles statsstøtte til Selskapet Vakttårnet, i likhet med mange, mange andre. Dermed kan man også si at utstøtelses-doktrinen har et element av økonomisk svindel i seg, siden konsekvensene av å melde seg ut er så store at man heller lar være, noe som er med på å blåse opp medlemstallet.
Oppsummering og din avgjørelse
Hvis du er et av Jehovas Vitner, og har lest så langt; kan du leve med dette? Kan du se dine barn i øynene og si at dette er en riktig doktrine? Er dette sann kristendom? Basert på Bibelen?
Hvis du har et utstøtt barn som du har kuttet kontakten med, er du villig til å stå for det valget ovenfor din Gud? Er du virkelig sikker på at dette er noe han ønsker?
Og hvis du heter Tom Frisvold og leser dette, hvordan får du sove om natta? Hvordan føles det å få navnet sitt knyttet opp mot dette, og samtidig ikke kunne forsvare det ærlig, men bare komme med tomme ord og henvisninger til nettsider som ikke besvarer problemstillingen?